Aktuelt

Hos Maren Solvang Johnsen på Søberg Gård er det full fart med gavepakking. Mange skal være hjemme denne jula, og folk vil gjerne kjøpe med seg god stemning hjem i form av god mat og drikke som de skal kose seg med hjemme. Pynten går også unna. Selv pynter hun opp med tradisjonsrike farger, gjerne rødt og grønt. Hun må ha et ekte juletre i huset og ekte råvarer på bordet. Det handler om å unne seg det ekstra som skaper stemningen, og roe ned med julemusikk. Tenne de fem lysene på bordet og sørge for en annerledes og god stemning med familien samlet rundt pinnekjøttmiddagen.

Slik har det vært siden hun var barn. Hun minnes stemningen om morgenen med snø ute og tente lys, med kos fra morgen til kveld uten noe mas utenfra. Bare familien samlet. En rolig kaffekopp om morgen i sofaen og ellers bare gjøre det en hadde lyst til hele dagen. Og sånn er det fortsatt på Søberg gård. En rolig og god stemning.

Merete Myhre Moen gleder seg til jul. Det viktigste for at hun skal få julestemning er snøen. Den lyser opp og skaper en fin og rolig julestemning sammen med alle lysene som tennes før jul. Selv pynter hun opp hjemme med julestjerner, julestaker og juletre. For henne handler det om å lyse opp i vinduskarmen og utenfor døra, som en kontrast mot mørket.

Ikke minst luktene er viktig, sier Merete. Det er mange lukter som kan sette henne i julestemning. Lukten av julebakst og mat som hører med i huset før jul. Til jul vil familien ha ribbe, surkål og moltekrem – og sirupstynnkake! Lefse og sylte og hjemmebrygget øl er lettvint og god julemat når en kommer tilbake fra skitur. Tomtebrygg lager hun hvert år, det er så absolutt lukten av jul. Og juletre! Det har vi så mye av i distriktet, og et er ekstra koselig å gå ut sammen og hugge juletre når ungene kommer hjem, sier hun. Friskt og fint rett før jul.

Når budsjettet er banket i desember, da siger julefølelsen inn. Da kjenner Merete at hun kan senke skuldrene og ting kan roes ned et hakk frem mot jul. I desember liker hun best å kose seg med håndballkamper på TV, drikke kaffe og smake litt på julebaksten.

Den beste jula Merete kan tenke seg er en god kombinasjon av å være ute og gå på ski, være sammen med familien og bruke tid på å slappe av. Hennes jul er veldig avslappende, og det er hyggelig å samle familien rundt gode måltider, og å få muligheten til å være ute når det er dagslys. På kveldene liker hun å ta det med ro, løse kryssord og gjøre de tingene hun ikke får tid til ellers. Spille brettspill med familien og se på julefilmer, f.eks. The Holiday, som er en passe koselig og enkel film å slappe av til.

Merete har tatt med seg det hun satte pris på i barndommens jul videre i sine egne juletradisjoner. Hun synes det er veldig viktig å bygge forventninger, en skal virkelig glede seg til jul. Å gå ut på julaften og lufte seg, bli rød i kinnene og så komme inn varmen i huset som er fylt med juledufter. Treet kommer ikke inn i hus før på dagen før dagen, og gavene legges under juletreet på julaften.

Rune Randen vil først og fremst ha snø til jul! Ikke så rart når han kjører julestemte julefolk hver dag i sleden. I tillegg vil han ha det pyntet rundt seg i heimen til jul, med julegardiner og alt som hører til i huset. For ham og samboeren er ikke julematen så viktig. Det er mye arbeid med hester og kjøring i lang tid før jul. Han må innrømme at han selv ikke akkurat er en herremann som vasker og styrer til jul, men han setter stor pris på at det er pent i huset, bordet er dekket opp og julelysene tent. Da siger julestemningen inn.

Rune har ikke særlig mye sans for å renne rundt og handle julegaver. Særlig ikke i år. I år gjelder det holde seg mest mulig i ro, og ikke være sammen med så mange mennesker. Vanligvis kan de være både åtte og ti rundt bordet på julaften. I år skal de til sønnen på julaften, der de blir atskillig færre. Da blir det middag etter at han er ferdig med hestene i sekstida. Tradisjonelt skal det være ribbe med medister. I noen åre var han på så mange julebord at han ble lei av julematen lenge før jul. Derfor ble det kalkun som julemat i noen år. Men hos sønnen er det ribbe med tilbehør, og de skal bare kose seg og dele ut julegaver. Noe juletre har han ikke i heimen, med to katter i huset synes de ikke det er noen god idé.

Julaften er den eneste dagen han ikke kjører hest. Tidligere kjørte han den kvelden også, men han syntes det blir for mye stress, folk ville gjerne kjøre helt frem til i 19-tida på julaften. Da ble det lite julekveld og fri igjen på Rune. Resten av jula skal han kjøre alle dager, og han regner med at det kan bli litt mer å gjøre akkurat år, ettersom alle de store juleselskapene er avlyst.

Før gikk Rune i kjerka på julaften, det var fast tradisjon. Foreldre og brødre møttes og gikk sammen, og når de sang Deilig er jorden på slutten av gudstjenesten kom den gode julestemningen. Så var det juletrefestene, de var artige, forteller Rune. Først på kvelden var det juletrefest med unger. Etter at de var kommet i seng, kom de voksne tilbake i åtte-nitiden på kvelden og kunne fortsette festen til langt på natt. Rune har bursdag 2. juledag, og i ungdomstida dro de ofte på fest for å feire. Den gangen var det offentlige fester overalt, og de dro til både Glåmos, Os og Kokkvollen.

I barndommen var hele familien samlet på julaften, de var tre søsken. Både første og andre juledag dro de i middagsselskaper. I romjula var det vanlig å gå julbokk. Både unger, kjerringer og gubber gikk julbokk, og alle hadde masker på. Kunsten var gjaldt det å gjette hvem det var. Ungene fikk godteri eller julekaker, og de voksne julbokkene fikk gjerne en dram.

Rune er vokst opp med en mor som bakte mye til jul, det skulle være minst sju slag i huset. Selv synes han ikke det er så viktig med fylte kakebokser. Han er ofte sliten etter kjøringa, så da blir det ikke så mye servering. Det er godt å slappe av og kose seg hjemme i jula, sier han.

For Liv Bjørnstad er ikke juleforberedelsene dette året så hektisk som de pleier, etter at de overlot ysteriet til neste generasjon. Tidligere var det mye reising før jul, til julemarkedet på Røros og bondens marked. Derfor er jula litt annerledes og uvant for henne i år, og sammen med mannen har hun fått tid til å besøke datteren og hjelpe til i familien der. For henne er det ikke så farlig med kaker til jul, litt må en ha, men maten er viktigst. Hun lager selv sylte, rull og sild, og baker potetlemse og lemse.

Fra barndommens jul husker hun så godt duften av julematen, og det å gå vente i lang tid og glede seg. Når eskene med julepynt kom fram og huset ble pyntet, da skjønte hun at det var jul. Hun synes det er viktig å holde på tradisjonene og å glede seg, derfor pynter de ikke før på lille julaften. Da ungene var små, kjørte familien med hest og slede for å gi gaver til naboer og venner. På bordet på julaften vil hun helst ha slagsiderull, fylt med karbonadedeig. Som tilbehør er det potet og kålrot og løksaus. Det spiser de bare én gang i året, så da er det ekstra stas.

Astrid Nyvold synes det er viktig å samle familien til jul, selv om det ikke alltid er mulig. Helst vil hun ha med seg julegudstjenesten i Narbuvoll kirke. Og så blir et ikke julestemning uten snø. Ekte juletre må til, og julepynt med historie, helst på samme plass som den alltid pleier å stå. Hun vil ha julestjerner i huset, fine røde juleblomster. Hun pynter ikke før rett før jul. Advent er advent og jul er jul, synes hun.

På campingen pynter de fra første advent. Og hyttene som har besøk i jula blir pyntet litt for gjestene. For henne er Osinger gir til Osinger blitt tradisjon for 3. år på rad. Frivilligsentralen samler inn penger på Vipps og kjøper inn gaver til unger i familier som ikke har så mye å rutte med. Det gir henne juleglede.  En annen tradisjon i dag er å bake lemse med naboen Liv i Tufsingdalen. Og bake julekaker sammen med datteren. Gubben har ansvar for å bake krumkaker.

Jula i dag minner mye om barndommens jul. Det var juletrefester og tradisjonell julepynt. Den gang som i dag er julematen ribbe, og det skal være mjølksuppe til forrett. Til middagen leses juleevangeliet høyt. De orker ikke moltekremen til dessert, så den tar familien til kaffen. Og de går rundt juletreet og synger, uansett om de er få eller mange samlet. Og julekaker hører med – det skal være minst sju slag.

Tove Gløtheim kjenner på julestemningen når hun kan gå i gata på Røros, der er det så vakkert. Hun synes hun er heldig som får lov til å stå på julemarkedet, for der møter hun så mange trivelige folk. For henne er det viktig å kose seg med de hun har rundt seg. Fra barndommen har hun tatt med seg tradisjonen med å bake pepperkjeks og pepperkaker. Det må alle være med på, og det skal gjøres noen få dager før jul.

Hjemme hos Tove og familien er mattradisjonene en viktig del av jula. De har aldri fjøsfri jul, men når stellet er overstått, har svigermor stekt ribba ferdig. Pinnekjøtt hører også med i jula, og fisk må de ha, gjerne kveite. I år har de også lagt ned rakfisk for første gang. De pleier å sy kjøttrull av elg og kalvekjøtt sammen med svigermor. Det er gørgodt! sier hun. På dagen på julaften skal det være graut, og da gjelder det å finne mandelen. Etterpå gjelder det for Tove å finne marsipangrisen, for den har ofte stukket seg unna i julestria. Og det blir oppstandelse i heimen inntil den dukker opp.

Nissen har kommet på besøk hver jul, men nå er det tre år siden sist. Han er veldig savnet av hele familien for han var helt spesiell, men de skjønner at han har det travelt i jula. For Tove er det også hektiske dager før jul, for det er mange som vil ha lemse og pjalt. Når jula endelig kommer, blir det tid til fine skiturer i nærområdet. Lyset på denne tida er helt magisk, og utrolig vakkert. Tove sier at vi er heldige som har det så fint rundt oss, med natur og frisk luft.

Ellers i jula besøker familien sine nærmeste, og de har en fast tradisjon med å gå på kirkegården og tenne lys. Fra barndommens jul husker Tove at det var moren som holdt på – det var hun som ordnet opp til jul. Ungene fikk ikke lov til å være med å pynte, det var en oppgave for de voksne. Julaften morgen våknet alle fire søsken av at treet stod ferdig pyntet og all maten var ordnet. Julenissen kom den gangen også.

For Hans Vintervold er juletreet er en veldig viktig del av jula. Han pleier å levere en del trær før jul, og når han går på jakt om høsten, ser han nesten mer etter juletrær enn viltet. Hjemme i stua står ei gran som er et par meter høy, men på låven er det høyere under taket, så der har de et juletre som er fire meter. Det høyeste treet han leverer på Røros hvert år er hele fem meter. Det skal være høyt og smalt. Deres eget tre er preget av at kona er engelsk, hun har litt engelsk pynt, men det skal ikke være for mye. Treet deres er pent og stilig, synes de.

Hjemme pynter de også litt ute, og Hans synes det er artig å kjøre rundt og se på hvordan andre pynter. Det er flott at alle pynter opp, og det er mye spennende belysning rundt omkring i år. Han synes det er viktig å ta inn det vakre naturen, og synes vi er heldige som får bo i her i området. Engang ringte en rådmann fra en annen kommune ham og spurte: Si, meg har dere mange flinke fotografer oppi der, eller er det så vakkert på Røros?

På julaften har det etter hvert blitt sånn at de spiser rype, den skaffer han selv med hjelp av en eldre bror. På første juledag står kalkunen på bordet. Det blir nesten to julaftener, én norsk og én engelsk. Hans er også glad i rakfisk og lutefisk. I jula vil han gjerne nyte et glass Southern Comfort og lese Stomperud. På lille julaften må han høre på Julekveld i skogen. Og på julaften unner han seg kanskje en sigar. En tur på kirkegården for å tenne lys hører med, det synes han er veldig trivelig.

Barndommens jul var litt annerledes. Juletreet ble pynta å lille julaften etter at ungene hadde lagt seg. Da var det spennende å komme ned på julaften til ferdig pyntet gran med tente lys og gaver under. Den første julegaven han husker er en brannbil. Faren hans hadde ansvar for pyntingen på gamle Glåmos samvirkelag. Faren var en kreativ mann, og Hans husker hvor spennende det var hvert år å se hva faren hadde funnet på.