Bli med på oppdagelsesferd i hele Rørosregionen, på jakt etter spor fra fortida.
333 år bergverksdrift på Rørosvidda skapte rikdom for eierne og staten, et levebrød for arbeiderne og et kulturminne for ettertida. Du kan oppleve sporene etter bergverkshistorien hos Rørosmuseet eller ved gå på oppdagelse på egen hånd.
Verdensarv
I 2020 var det 40 år siden Røros bergstad ble skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste, og den nye og utvidede verdensarvstatusen for Røros bergstad og Cirkumferensen* hadde 10-års jubileum.
* I 1646 skrev kongen et privilegiebrev som ga Røros Kobberverk enerett på ressursene (skoger, vassdrag, mineraler og arbeidskraft) i et område med en radius på ca. 4,5 mil rundt den første gruva på Storwartz – og det er dette området som kalles Cirkumferensen.
Verdensarvsenteret
Rørosmuseet er verdensarvsenteret for Røros bergstad og Cirkumferensen. Her kan du oppleve verdensarven gjennom film, foto, en miniatyrutstilling, litteratur og artikler. Du kan også bli med på en guidet omvisning langt ned under bakken i Olavsgruva.
Gruvene
I Rørosregionen har det vært bergverksdrift i over 40 kobbergruver og i mer enn 200 kromgruver og -skjerp. På fjellturer i regionen kan du oppdage sporene etter gruvedriften spredd rundt omkring. Her er to gruver som er verd å oppleve.
Røstvangen gruver ligger midt mellom Tynset og Kvikne og er et sted som virkelig appellerer til fantasien. Her står store ruiner etter et yrende samfunnsliv med 260 ansatte fra 1904 til 1921. På det meste bodde det 500 mennesker på området. Her hadde de vaskeri, postkontor, bakeri, forsamlingshus, bolighus, brakker, butikker – og kino. Fra Tynset kjører du riksvei 3 mot Kvikne. På Nytrøa er det skiltet inn til Røstvangen og du kan parkere ved brua over Gløta.
I Nordgruvfeltet på Røros finnes det mange flotte muligheter for å gå på oppdagelsesferd enten du vil gå eller sykle. Kongens gruve, som var en av Røros Kobberverks viktigste gruver, er et bra utgangspunkt. Hit inn går det bilvei og du kan se tydelige rester etter det lille gruvesamfunnet som vokste frem på stedet. Det er absolutt anbefalt å ta turen videre til Christianus Sextus, gruva som ga navnet til Johan Falkbergets kjente roman. Nordgruvefeltet ligger litt nord for Røros sentrum. Følg fylkesvei 30 mot Trondheim. Ta til venstre ved avkjøring Rørosgårdveien og følg denne til Kongens vei. Herfra er det bomvei nordover og opp mot Kongens gruve.
.
Smeltehyttene
Femundshytta representerer alle smeltehyttene som Røros Kobberverk drev innenfor Cirkumferensen. Kobbersmeltinga krevde enorme mengder trekull, så skogene rundt bergstaden ble tidlig uthogd. Ifølge folketellinga i 1801 var det 11 boplasser og 58 personer ved Femundshytta.
Lovise hytte på plassen i Alvdal ble bygd i 1748 som smeltehytte for Folldal Verk. Tuftene etter hytta er godt synlige, det samme er vassrenna og smelteovnsfundamenter. I 1879 brant Lovise smeltehytte ned og ble aldri bygd opp igjen. Ta fram Sherlock Holmes-en i dag og se for deg hvordan det så ut her tidligere – med de sporene fra fortida som finnes.
Tolga smeltehytte ble drevet av Røros Kobberverk fra 1670 til 1871. I år er det 350-års jubileum for denne hytta. Avskoginga rundt kobberverkets hovedhytte på Røros gjorde tilgangen på ved og kull til smelteprosessene vanskelig. Det ble derfor lønnsomt å frakte kobbermalmen til nye smeltehytter i skogrike områder. Smeltehytta på Tolga skapte stor virksomhet med bygging av hus og anlegg og med transport av ved, kull, malm og varer i et område som tidligere hadde vært sparsomt bedodd.
Fra Småsetran til Femundsmarka og Engerdal
Gå på oppdagelse langs Malmveien, den kulturhistoriske vandreruta fra Småsetran til Femundsmarka. Denne ruta tilhører et nett av historiske vandreruter som finnes i hele Norge, og er et samarbeid mellom DNT og Riksantikvaren. Stien følger en merket DNT-rute, og målet er å gjøre gamle ferdselsveier bedre kjent og mer brukt. De utvalgte rutene gir deg flotte friluftsopplevelser i kombinasjon med unik kulturarv.
Hvorfor er døde trær så viktige og fulle av liv? Hvorfor er den sørsamiske kulturen avhengig av tamrein? Og hvorfor er det så innmari mye stein i Femundsmarka? På Besøkssenter Nasjonalpark Femundsmarka og Gutulia får du svar på alt dette, og mye mer! I utstillingen kan du lære mer om Femundsmarka og Gutulia og bli bedre kjent med lokalhistorie, sørsamisk reindrift, og dyreliv. Besøkssenteret ligger i den vesle grenda Elgå, i Engerdal kommune. Elgå er den sørlige innfallsporten til Femundsmarka nasjonalpark. Besøkssenteret har åpent frem til 16. oktober.
Får du ikke nok av oppdagelser i verdensarven? Du kan også oppleve den på vinteren
